Kjetil K. Bergheim er ute i bloggen til Flora AUF og kommenterer at Mongstad er et eneste stort miljøprosjekt. Akkurat på samme måte som Jens Stoltenberg kalte det ”vår tids månelanding”. Begge forsvarer også heftig Statoil og alt de bygger på Mongstad. Det skaper visstnok arbeidsplasser og øker energiproduksjonen, og det er nok til at en totalt overser miljøkonsekvensene. Det industrigutta ikke gidder å legge så altfor stor vekt på (joda, han skriver det er synd, men..) er at investeringsbeslutningene for renseanlegg ikke skal taes før i 2012. Det er etter neste Stortingsvalg, og hvem vet hvem som sitter i regjering da.
At miljøet skal holdes som gissel til neste valg er både feigt og uansvarlig av den sittende regjeringen. Realiteten er at regjeringen har gitt tillatelse til et forurensende gasskraftverk, uten å være sikker på at utslippene blir renset. Det er en reel fare fore at den politiske situasjonen ved neste valg kan forandre seg – Både Høyre og FRP har sagt at de ikke føler seg forpliktet av avtalen om rensing.
En annen ting er at Statens Forurensingstilsyn faktisk har krevd rensning av Mongstad fra dag en, men regjeringen har av en latterlig grunn valgt å overkjøre sitt eget fagorgan når det gjelder forurensning. Da faller liksom argumentet mot miljøvernerne om at vi ikke har nok fagkunnskaper om saken. Regjeringen gidder ikke selv å høre på sine egne folk med fagkunnskaper.
Visst du mener at vi IKKE skal bry oss om Mongstad fordi Norge synder på andre områder, så er det både feigt og naivt. Dette viser at gasskraftfløyen ikke tar truslene om klimaforandringer på alvor. Skal vi i det hele tatt klare å nå Kyoto avtalen (Et mål om utslipp som er så høyt at det er latterlig!), så har vi ikke råd til å øke de totale utslippene med over 1,6 %. Da holder det ikke med ungdomspolitikere som selger seg for en lunsj på Statoils regning.
At miljøvernorganisasjonene (deriblant NU) ikke har sett, eller vært i dialog med Statoil er et utsagn uten hold i realitetene.
